Jeg vil si at sjangeren på Dødslekene er fantasi, men også drama. Dette mener jeg fordi det er lite sannsynlig en rik hovedstat arrangerer noen leker hvert år som går ut på at ungdommer blir satt mot hverandre for å kjempe om livet og drepe hverandre. Jeg vil si at det er litt drama i dette også, fordi det er mye som skjer som skaper intriger og vanskelige situasjoner. Det er triste episoder, forelskelse, romantiske episoder, men det er mest spennende, for du vet aldri hva Capitol finner på for å gjøre lekene mer underholdene for de som ser på.
Da jeg våkner, er den andre siden av sengen kald. Jeg strekker ut hånden etter varmen fra Prim, men finner bare det grove trekket på madrassen. Hun må ha hatt mareritt og lagt seg hos moren vår. Selvfølgelig har hun det, Detter er dagen da uttaket skal skje.
Det er sånn boka begynner. Videre etter at deltakerne har blitt trekt ut. Går det mye på forberedelsene til lekene. Høydepunktet i boka vil jeg si er når de blir sluppet ut på arenaen, det er da det begynner å bli spennende selv om det kan trekke litt ut. Avslutningen er selvfølgelig når vinneren blir kåret.
Det er sånn boka begynner. Videre etter at deltakerne har blitt trekt ut. Går det mye på forberedelsene til lekene. Høydepunktet i boka vil jeg si er når de blir sluppet ut på arenaen, det er da det begynner å bli spennende selv om det kan trekke litt ut. Avslutningen er selvfølgelig når vinneren blir kåret.
Fortellermåten er personal synsvinkel, som vil si at det er en jeg-forteller. Altså fra Katniss sin synsvinkel. Da får vi vite hva hun føler, tenker og opplever.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar